Kartlegging av kundereisen er en forsknings- og visualiseringsteknikk som dokumenterer den komplette sekvensen av interaksjoner en kunde har med et merke på tvers av alle berøringspunkter og kanaler, fra første bevissthet til vurdering, kjøp, onboarding og kontinuerlig bruk eller fornyelse. Den fanger ikke bare opp hvilke handlinger kunden foretar seg i hvert trinn, men også deres mål, følelser, smertepunkter og kanalene eller enhetene som er involvert. Et typisk reisekart er organisert som en horisontal tidslinje av stadier, for eksempel bevissthet, vurdering, beslutning, kjøp og retensjon, med rader under hvert trinn som beskriver kundens handlinger, tanker og følelser, berøringspunkter (for eksempel en søkemotor, et nettsted for sammenligningsanmeldelser, en produktside eller en kundesupportsamtale) og identifiserte smertepunkter eller muligheter i det spesifikke øyeblikket.
Kartlegging av kundereiser er viktig fordi de fleste organisasjoner er internt strukturert etter avdeling eller kanal, for eksempel markedsføring, salg og kundesupport som opererer med separate verktøy, målinger og prioriteringer, mens kunden opplever merkevaren som et enkelt, kontinuerlig forhold som krysser alle disse interne grensene. Uten et enhetlig syn er det vanlig at en bedrift investerer tungt i å optimalisere et isolert berøringspunkt, for eksempel en landingssides konverteringsfrekvens, samtidig som de forblir uvitende om at kunder ofte går tapt på et tidligere eller senere tidspunkt som faller utenfor teamets direkte synlighet, for eksempel en forvirrende prisside som oppstår dager før besøket på landingssiden eller en frustrerende onboarding-e-postsekvens som oppstår rett etter kjøp.
Å bygge et nøyaktig reisekart krever primærforskning snarere enn interne antagelser, vanligvis en kombinasjon av kundeintervjuer, analysedata som viser faktiske navigasjonsruter og avleveringspunkter, øktopptak, transkripsjoner av kundesupport og salgssamtaler, og spørreundersøkelsesdata som fanger opp stemningen på ulike stadier. Mange team konstruerer også et kart over nåværende tilstand, som dokumenterer reisen slik den er i dag med dens faktiske smertepunkter, sammen med et kart over fremtidig tilstand som ser for seg en forbedret versjon av reisen, noe som bidrar til å oversette forskningsfunn til en konkret veikart med spesifikke initiativer i stedet for å la innsikten være en abstrakt diagnostisk øvelse. Workshops som samler interessenter fra markedsføring, salg, produkt og support brukes ofte til å validere kartet mot kunnskap fra frontlinjen og bygge felles organisatorisk engasjement rundt funnene.
En vanlig feil er å produsere et reisekart som en engangs visuell leveranse, ofte som en del av et enkelt verksted, uten å forankre det i faktisk kundeundersøkelse eller gå tilbake til det etter hvert som kundeatferden utvikler seg. Dette produserer et estetisk polert dokument som gjenspeiler interne antagelser snarere enn en ekte kundeopplevelse. En annen vanlig fallgruve er å kartlegge en enkelt, lineær reise når reell kundeatferd ofte er ikke-lineær og har flere veier, der kunder beveger seg frem og tilbake mellom vurderings- og bevissthetsfaser, sammenligner flere alternativer parallelt, eller går inn i reisen på et senere tidspunkt etter et første besøk som ikke resulterte i umiddelbar konvertering, et mønster som er spesielt vanlig i B2B-kjøp med høyere vurdering og dyre kjøp.
For et CRO- eller UX-konsulentfirma fungerer reisekartlegging vanligvis som en grunnleggende diagnostisk øvelse tidlig i et engasjement, og hjelper med å identifisere hvilket trinn i salgstrakten som mister mest verdi og derfor fortjener mest eksperimentering og designoppmerksomhet, i stedet for å hoppe direkte inn i optimaliseringen av en enkelt side isolert. Kartleggingen hjelper også med å prioritere problemer med konsistens på tvers av kanaler, for eksempel budskap som lover én ting i en annonse, men som ikke forsterkes på landingssiden, eller et gap mellom en kundeansvarligs muntlige løfter under en salgssamtale og hva den selvbetjente produktopplevelsen faktisk leverer, som begge er vanlige kilder til friksjon som en analyse på sidenivå alene ikke ville avdekket.