RICE-rammeverket for prioritering er en poengmetode som brukes av produkt-, vekst- og CRO-team for å rangere konkurrerende ideer, funksjoner eller eksperimenter etter estimert effekt i forhold til innsats, slik at begrensede ressurser går til tiltakene som mest sannsynlig gir meningsfulle resultater. RICE er et akronym for de fire poengkomponentene: Reach (rekkevidde), antall brukere eller kunder et tiltak forventes å påvirke innenfor en definert tidsperiode, for eksempel per måned eller per kvartal, Impact (effekt), et grovt anslag på hvor mye tiltaket vil flytte målmetrikken for hver bruker det når, vanligvis scoret på en enkel skala som 3 for massiv effekt, 2 for høy, 1 for middels, 0,5 for lav og 0,25 for minimal, Confidence (sikkerhet), en prosentandel som gjenspeiler hvor sikkert teamet er på estimatene for Reach og Impact, basert på hvor sterke dataene bak er, og Effort (innsats), estimert arbeidsmengde, vanligvis målt i månedsverk eller en tilsvarende relativ enhet.
Rammeverket ble gjort kjent av produktteamet i Intercom som svar på det vanlige problemet at prioritering styres av den som argumenterer mest overbevisende eller har mest organisatorisk autoritet, i stedet for av en konsistent og sammenlignbar metodikk. Den endelige RICE-scoren beregnes ved å multiplisere Reach, Impact og Confidence og deretter dele på Effort, noe som gir ett enkelt tall som gjør at tiltak av svært ulik type, som en ny onboarding-flyt kontra en redesign av prissiden, kan rangeres på samme liste selv om de ellers er vanskelige å sammenligne direkte.
Å bruke RICE i praksis starter vanligvis med en backlog av kandidatideer samlet inn fra brukerundersøkelser, gjennomgang av analyser, ønsker fra interessenter og konkurrentanalyse. Hver idé scores uavhengig av teamet som har ansvar for prioriteringen, helst med en strukturert metode for å komme frem til estimatene, for eksempel å bruke historiske eksperimentdata til å kalibrere Impact-score eller å basere Reach-estimater direkte på analyser på segmentnivå i stedet for gjetting. Confidence-score har en viktig korrigerende funksjon, siden den eksplisitt diskonterer ideer som høres overbevisende ut, men hviler på tynt grunnlag, og hindrer at høye Impact-estimater bygget på spekulasjon fortrenger mindre dramatiske, men godt underbygde tiltak.
En vanlig misforståelse er å behandle RICE-scoren som en presis, objektiv beregning, i stedet for det den faktisk er: en strukturert måte å gjøre subjektive estimater sammenlignbare på og å synliggjøre resonnementet bak en rangering slik at teamet kan utfordre og forbedre den. Score kan variere betydelig avhengig av hvem som estimerer, og derfor kalibrerer mange team scorekriteriene i fellesskap før de scorer enkeltpunkter, og går gjennom score jevnlig når nye data blir tilgjengelige, i stedet for å anse en første rangering som endelig. En annen hyppig felle er å bruke RICE mekanisk uten å ta hensyn til avhengigheter mellom tiltak, teknisk gjeld eller strategiske betraktninger som en ren tallscore ikke fanger opp, og derfor behandler de fleste praktikere RICE som ett innspill til prioriteringsbeslutninger og ikke den eneste avgjørende faktoren.
I CRO- og vekstkonsulentarbeid brukes RICE eller lignende rammeverk som ICE og PIE ofte til å bygge og forsvare en eksperimentplan, særlig når en kunde har flere hypoteser fra research enn testprogrammet har kapasitet til å kjøre. Et felles og åpent poengrammeverk hjelper et konsulentselskap med å begrunne hvorfor visse eksperimenter settes foran andre, gir interessenter en konsistent måte å foreslå og vurdere nye ideer på gjennom hele oppdraget, og skaper en dokumentert oversikt som kan gjennomgås for å sjekke om Impact- og Confidence-estimatene for gjennomførte eksperimenter stemte med de faktiske målte resultatene, noe som forbedrer kalibreringen av fremtidige prioriteringer.
Et regneeksempel viser hvordan scoren fungerer i praksis: et eksperiment som redesigner en prisside kan estimeres til å nå 8 000 brukere per måned (Reach), med en middels effektscore på 1 på standardskalaen, en Confidence på 80 prosent basert på sterk støttende kvalitativ research og en estimert Effort på 2 månedsverk, noe som gir en RICE-score på 8 000 multiplisert med 1 multiplisert med 0,8, delt på 2, lik 3 200. Sammenlignet med en annen idé som gjelder en mindre justering i kassen, som bare når 2 000 brukere, men krever kun 0,25 månedsverk med tilsvarende høy sikkerhet, kan justeringen i kassen likevel score høyere enn den større prisside-redesignen til tross for mindre rekkevidde, noe som illustrerer nøyaktig den typen kontraintuitive, men nyttige sammenligninger rammeverket er laget for å løfte frem.
